Mobbing på arbeidsplassen - nå igjen?

Som oftest er mobbeatferd konsekvenser av et generelt dårlig psykososialt arbeidsmiljø der utilbørlige handlinger og væremåter ikke blir korrigert. Men det er få mobbesaker som havner i retten, både fordi det koster penger å hyre advokat , men ikke minst fordi de personlige kostnader er enorme for de som står midt oppi det.

Det anslås at mellom 5 og 10 % blir mobbet på arbeidsplassene.

Bak disse tallene ligger det mange tragedier, for de som blir mobbet har ofte stått i dette i lengre tid og utviklet dårlig selvbilde og sykdommer.

I heftet Tiltakstrappa, som er laget i forbindelse med prosjektet Jobbing uten mobbing. står det at et godt arbeidsmiljø ikke er resultatet av hell, men av en villet utvikling som ledelse og medarbeidere deler ansvar for å få til.

Og det er jo dette vi vil ha; et arbeidsmiljø der alle kan utnytte sitt potensial og konsentrere seg om det som skal gjøres i stedet for å bruke energi på å være redde og gå i forsvar.

I Arbeidsmiljøloven § 43 står det at arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas. Videre at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.

Da er vil tilbake der vi startet, at alle virksomheter må ha rutiner for hva som skal skje dersom noen melder fra om noe som kan være mobbing.

Først må det avklares hva som faktisk har skjedd og om dette kommer inn under mobbing/trakassering. Den videre håndteringen innebærer ofte to saksløp; en personalsak og en arbeidsmiljøsak. Personalsaken handler om å ivareta den/de mobbede, og arbeidsmiljøsaken handler om å iverksette ordinært miljøarbeid. Virksomheter der ledelse, tillitsvalgte og vernesiden går aktivt inn for å lage rutiner som fungerer godt, samt er åpne for å hente hjelp utenfra dersom de ikke greier å håndtere saken selv, vil lykkes.

Målet er ikke å finne syndebukker, men å etablere kommunikasjon som fremmer arbeidsmiljøet og dermed også produktivitet, kreativitet, humør og helse.