Inkluderende arbeidsliv; for alle?
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
De siste ukers voldsomme opptøyer i Frankrike har vært urovekkende. Det er sikkert flere årsaker og forklaringer bak dette, og man skal være varsom med å trekke for bastante konklusjoner. Ikke desto mindre drister jeg meg til å dele oppfatningen om at noe av problemet ligger i den store arbeidsledigheten blant innvandrerne. Skal man få et reelt inkluderende og mangfoldig samfunn, må man erkjenne at deltakelse i arbeidslivet er viktig.
Jeg frykter ikke at vi skal oppleve tilsvarende hendelser i Norge som vi har sett i Frankrike; likevel er jeg bekymret. Vi vet at også i vårt land er arbeidsledigheten svært høy blant innvandrere. I enkelte grupper er den mer enn 3 ganger så høy som i befolkningen som helhet. Samtidig tyder undersøkelser som YS er blitt gjort kjent med, på at det er spesielle utfordringer som det må tas tak i. Blant annet hører vi mange tror at: Man må ha tillatelse fra politiet eller arbeidsgiver for å kunne melde seg inn i en fagforening, stortinget vedtar tariffavtaler, kvinner og menn har ulike rettigheter og at arbeidskontrakter kan være muntlige.
|
 Randi Bjørgen
Randi Bjørgen ble valgt til leder av YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) 6. juni 1996. Hun var da leder av YS-forbundet KFO. 12. juni 2002 gikk hun i sin tredje periode som leder for YS.
Kilde: www.ys.no |
Dette viser at problemstillingen med ledighet blant innvandrere er mer sammensatt enn mange er klar over, og det må vi ta på alvor. Etter YS’ vurdering er dette så alvorlig at partene i arbeidslivet sammen med myndighetene må gjøre en felles innsats. Et godt virkemiddel i den sammenheng mener vi er avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA). Det er bakgrunnen for at YS gjentatte ganger i avtalens løpetid, har tatt til orde for at ledighet blant innvandrere må inn som et selvstendig delmål i avtalen.
Et av de viktigste resultatene av samarbeidet mellom myndighetene og partene de siste årene, har nettopp vært IA-avtalen. Hittil har målsettingen med den vært tredelt: få ned sykefraværet, få flere eldre til å jobbe lengre, samt legger til rette for funksjonshemmedes deltakelse i arbeidslivet.
Det siste året har vi fått stadig nye meldinger om at sykefraværet fortsetter å synke. Nedgangen skyldes i større grad at fraværene blir kortere enn at de blir færre. Dette er en gledelig utvikling som igjen bekrefter at IA-arbeidet virker. Det får vi ikke minst bekreftet av tallene, som viser at virksomheter som inngikk IA-avtale etter mars 2003 har sterkere nedgang enn bedrifter uten IA-avtale. I dette perspektivet er det likevel nødvendig å minne om og også etterlyse mer oppmerksomhet om de øvrige to delmålene i avtalen.
Myndigheten og partene er som kjent i ferd med å diskutere videreføring av IA-avtalen, ettersom dagens avtale opphører ved årsskifte. Jeg registrerer at det i regjeringsplattformen loves videre innsats fra regjeringen, og det er bra. Spørsmålet er hvordan arbeidet kan bli bedre. Fra YS’ side er vi blant annet opptatt av å se på mulighet for litt mer forpliktende formuleringer på de andre to delmålene.
I arbeidet med en ny avtale har dessuten YS, foreløpig som den
(11.11 2005)
 Hans
| Jeg syns det er en kjempeide å utvide IA-avtalen til også å inkludere innvandrere. Tidligere har jeg kun drøftet tanken med kolleger, og at YS-lederen sammen med Høybråten fronter dette er kjempebra. Det forferdelige som skjer i Frankrike bør være et varsel for alle, og en påminnelse om at integrasjonsarbeid er svært viktig. |
Guro J.
| I prinsippet vil jeg svare ja på spørsmål om arbeidslivet er for alle. Men, visse grupper trenger ekstra tilrettelegging, noe som har skapt de såkalte verna bedriftene eller arbeidsmarkedsbedriftene.
I all statistikk er innvandrere på toppen av arbeidsledighet. Kanskje er dette naturlig ettersom de alle må gjennom en lang prosess med tilvenning til en ny kultur og et nytt arbeidsliv. Bl.a. må man lære et helt nytt språk. |
Arne B.
| Innvandrere står overfor store utfordringer når de kommer til et nytt land. Og, mange av dem takler dette bra. De er ressursterke mennesker som næringslivet bør ta i mot med åpne armer. Sannsynligheten er stor for at mange innvandrere vil kunne komme med nye løsninger og nye tankemåter som vil være en ekstra verdi for bedriften. |
Reidar
| Det er ikke enkelt å integrere forskjellige kulturer og skape det sammfunnsforskerne snakker om: assimilasjon. Som arbeidende i Asia har jeg erfart at kulturforskjeller er vanskelig, men overkommelige.
Derfor må regjeringen ta tak, slik at innvandrerne får brukt sine ressurser og oppnå utvikling. Derme unngår vi de tragiske bildene fra Frankrike, der 30 års feilslått politikk har skapt noe som ligner på hat. |
Inge
| I forbindelse med innvandrere som en del av IA-avtalen er det spesielt tre ting jeg ser for meg som det bør arbeides med:
- Fordommene som finnes i alle kulturer må det gjøres noe med. Gjerne gjennom en holdningskampanje.
- Øk kunnskapsnivå blant innvandrerne angående rettigheter og mulighetene de har.
- Gi bedrifter mulighet til å ansette innvandrere på prøvetid der det offentlige betaler deler av/hele lønnen i en periode. |
Stig B.
| Jeg tror du tar veldig feil hvis du tror at dette lar seg gjøre ved å gjøre innvandrere som en del av IA-avtalen. Situasjonen med å inkludere innvandrere i det norske arbeidslivet er svært vanskelig noe som lang tids erfaring har vist. Mange kommer hit fra krig og elendighet, og å komme derfra til et mottak hvor de lærer elemntær norsk til vanlige arbeidsdager er lang.
Men, for all del:
Vi må jobbe for dette, og med mål om at alle innvandrere skal være i jobb. Jeg sier bare at IA-avtalen ikke har vist seg som noe hokus pokus for de svakere gruppene, se bare på de funksjonshemmede som ikke står noe sterkere i arbeidslivet i dag enn for 3 år siden. |
Frank N
| YS har helt rett i at arbeidet med å integrere innvandrere i arbeidslivet må prioriteres. Og, hvis IA-avtalen kan være et riktig hjelpemiddel i så måte er jeg svært positiv til forslaget.
Samtidig vil jeg minne om at det ikke dermed er sagt at innvandrerne vil bli bedre inkludert. Synes arbeidet med IA kun har fokuser på sykefraværet, og den virkelige inkluderingen har latt seg utebli. |
Jorunn
| Jeg har latt meg skremme av utviklingen i Frankrike, og den voldeligheten som utføres der hver natt. At franskmenn velger å gjøre dette mot sine egne, tyder på at innvandrerne ikke har fått den oppfølgingen og følelsen av rettferdighet som et hvert menneske fortjener.
Det er 2. generasjons innvandrere som gjør opprør etter å ha levd hele sitt liv der mor og far har hatt problemer med å bli en del av samfunnet.
Integrering handler om inkludering, og med en mer aktiv regjering håper jeg på en bedre integrasjonspolitikk. Gjerne som en del av IA! |
Hanne
| At ledighet er roten til alt ondt stemmer på mange måter, og derfor er regjeringens arbeid for Arbeid til alle svært viktige. Integrering skjer ikke over en dag som mange andre har påpekt. Allikevel fungerer ikke utrykk som "ta tiden til hjelp" over for lang tid, og da vil tiltak som å gjøre innvandrerne til en del av IA-avtalen være på sin plass. Slik kan et viktig arbeid intensiveres og bli mer effektivt. Støtter Inge sine tre punkter:) |
Arne B.
| Det er kjekt å se at det er flere som nå tenker i de baner at man må jobbe aktivt for å inkludere innvandrerne, på lik linje med andre svakere grupper. Og også jeg støtter Inge sine tre punkter, spesielt er jeg positivt til å gi innvandrere mulighet til en prøveperiode med støtte fra staten (aetat e.l.), slik at norske bedrifters fordommer kan få prøve seg med realiteten. |
Olaf S.
| Dette er et fantastisk forslag som jeg støtter hundre prosent. Arbeidet med å integrere innvandrere i arbeidslivet må intensiveres, og jeg ser også at regjeringen vil satse på dette. Med det nye arbeids- og inkluderingsdepartementet vil vi få økt fokus på dette og arbeidet med IA. |
Jorunn
| Jeg tror du har rett Olaf i at forslaget om å gjøre innvandrere til en del av IA-arbeidet er et riktig steg. Det har blitt en del "gratis" fokus på problemet ved opptøyene i Frankrike, men også i Norge må vi fortsette arbeidet selv når det roer seg der nede. Det kan ikke bare legges i bunken med "løste saker" selv når media forsvinner i Paris.
Jeg møter daglig frustrert utenlandsk ungdom, gjerne norsk ungdom men med mor og far med innvandrer bakgrunn, som føler at de ikke strekker til i det norske arbeidslivet. Det er fremdeles mye fordommer blant nordmenn, og her må det et holdningsløft til! |
Sigrid Andersen.
| Et holdningsløft ville være veldig positivt i det norske arbeidslivet. Det er fremdeles inngrodd i gamle fordommer, som for lengst burde vært bearbeidet. Jeg stiller meg bak Inge sine tre punkter, og støtter spesielt ideen med å la innvandrere få muligheten i arbeidslivet med en ordning der NAV gir finansiell bistand. Dette vil gi bedrifter muligheten til å kvitte seg med noen av sine fordommer. |
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|