|
Bør HMS-begrepet byttes ut?
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
For ganske mange år siden var det en erkjennelse at på norske arbeidsplasser var det noen som skadet seg og enda flere som ble syke, og etter hvert fikk man til og med fokus på at noen virksomheter skadet miljøet. Myndighetene kom med pekefingeren og sa at ”du må” faktisk gjøre noe med dette. Verneavdelinger og verneledere ble opprettet, og arbeidsgiver kunne bare henvise alle spørsmål til dem som hadde ansvaret, nemlig verneavdelingene.
|
 Magnar Kleiven,
lege og begeistringskunstner
Utdannet som lege, akupunktør og bedriftsøkonom. Har jobbet som bedriftsoverlege i Skien kommune, bedriftslege og sjeflege i Norsk Hydro og som medisinsk fagsjef i NHO. I dag driver han Vivilja AS.
www.vivilja.no
|
Gjennom samarbeidsforsøkene mellom LO og NAF tidlig på 60-tallet, og senere gjennomføringen av arbeidsmiljøloven, ble arbeidsgivers ansvar nedfelt som et prinsipp. Erkjennelsen gikk over fra å få beskjed fra myndighetene til at vi har faktisk et ansvar som vi må ta alvorlig. HMS-begrepet ble etter hvert født, dog gjennom en ganske trang fødsel.
Innføringen av HMS-begrepet og senere HMS-forskriften har gitt mye god næring og har produsert gode resultater i norske virksomheter. Holdningene om arbeidsgivers ansvar og den enkeltes engasjement er blitt mer selvfølgeligheter enn unntak. Dette har skjedd selv om HMS-begrepet aldri har blitt definert på en omforent måte. Om Helse betyr helse eller sykdom eller arbeidsmiljø er fortsatt diskutert. Om Miljø er arbeidsmiljøet eller det ytre miljø, eller om Sikkerhet er security eller safety, er aldri nedfelt i noen konvensjon.
Det er ikke sikkert at vi skal bruke så mye tid å diskutere det, heller. Det kan være slik at HMS-begrepet er på vei ut. Noen ser på det som en katastrofe, noen av oss ser det som en dyd av nødvendighet. Intensjonen i HMS-forskriften skulle være å få en ny driv i arbeidet med å slutte å bry seg med og begynne å bry seg om. Når en i dag forsøker å kartlegge betydningen av HMS på arbeidsplassene har det medført en lang rekke mer eller mindre fantasifulle, og mer eller mindre morsomme, forklaringer på forkortelsen. Få av disse er særlig flatterende. HMS synes å ha utviklet seg til å utgjøre en lang rekke permer med prosedyrer som i sin støvfylte tilværelse er klare til å bli inspisert av arbeidstilsynet. Prosedyrene handler om hva vi skal gjøre for å forebygge skader, forebygge sykdom, forebygge utslipp etc.
Forebygge betyr å sørge for at ting ikke blir verre. Jeg synes ikke det er en veldig spenstig målsetting på en arbeidsplass. Ansvaret til arbeidsgiver har vært å sørge for at arbeidstaker skal være like frisk når han går ut av porten som da han kom inn. Det heller er ikke veldig ambisiøst. Vi skal ikke jobbe med å sørge for at noe ikke blir verre, men at det blir bedre. Det er en selvfølge at arbeidstaker skal være like frisk på hjemveien som på veien til jobben. Målet må være at han skal være friskere. Arbeidsplassen er en arena for å skape helse, ikke til å skape uhelse. En undersøkelse viser at et godt arbeidsmiljø er en viktigere faktor mot utvikling av mange alvorlige sykdommer enn både kosthold, mosjon og røyking.
(25.11 2005)
 Terje
| HMS-begrepet er slitt, og mange assosierer dette med mye negativt der de får en rekke krav tredd over sin bedrift og sin arbeidsplass. Mange ser på dette kun en gang i året, og opplever kun at HMS passiviserer, ikke aktiviserer.
Tiltak som IA er et steg i riktig retning, der arbeidsplassens selv får større ansvar for å gi sine ansatte muligheten til "å bli friskere". At arbeidsplassen er arena for å skape helse er godt sagt, og riktig. |
Hans A.
| Her synes jeg HMS-begrepet får unødvendig mye negativ kritikk. Det er ikke mye ekstra-arbeid som kreves for å sette i gang gode HMS-tiltak, og med enkle grep får man økt sikkerhet og bedre arbeidsmiljø (fysisk OG psykisk). Disse to gir nødvendigvis bedre helse blant de ansatte og dermed bl.a. lavere sykefravær.
At man rent ut skal fjerne HMS og erstatte dette med kun holdninger blant ansatte er jeg redd dette vil ende opp som en sak som bestemmes av ledelsen i bedriften. Nå har ledelsen en del krav som de må oppfylle, og uten disse ville profitt fått en enda høyere prioritering. Noe ganske annet enn Marx? |
Karl
| Det er spennende tanker som luftes i denne artikkelen. JEg har hørt de før, og har flere ganger hatt diskusjoner med kolleger og kunder om HMS sin rolle i arbeidslivet.
Selv er jeg overbevist om at HMS må bestå i en form som er tilnærmet dagens form. Arbeidsplassene er avhengig av strenge krav til sikkerhet og helst enda strengere krav til daglig drift og forurensning. Miljøbiten har for meg stått som en noe nedprioritert oppgave blant HMS-ene. Her er det fremdeles mye å ta tak i. |
Rita M.
| Jeg støtter meg på Hans i at det ikke vil være mulig å endre dagens HMS-ordning med en ordning der det kun er de ansattes holdninger som bestemmer bedriftens samvittighet. En slik ordning vil ikke fungere 100 prosent.
Men, er det dette Kleiven ønsker? Slik jeg forstår artikkelen ønsker han en videreføring av HMS i en form der det i større grad gis ansvar til de ansatte. Det vil fremdeles være krav til rapportering, men retningslinjene vil bli overført fra permer til handlinger.
Om det er IA eller helsefremmende arbeidsplasser som gis ansvaret for denne utviklingen mener jeg imidlertid ikke er det samme. Her bør det skilles mellom det som er mer holdningsskapende arbeid (IA), og krav om fysisk miljø og sikkerhet. |
anette
| Kjempeartikkel!!!
Dette er jeg helt enig i. Selv har jeg mange års erfaring fra arbeidet med HMS og ofte har jeg følt at jeg ikke jobber med menneskene i bedriften, men for rapporter og permer som skal fylles ut. Det er ikke slik HMS-arbeid bør utføres. Vi må aktivisere de ansatte. |
Stig F.
| Hvorfor skal vi endre noe som fungerer bra? Og etter sin hensikt? HMS skal være preget av krav til sikkerhet, til helse, til fysisk miljø. Det er dette som hver dag hindrer arbeidsulykker og tragedier på norske arbeidsplasser. At noen bedrifter ser på dette som tidkrevende arbeid har vel noe med at de ikke ser verdien av det arbeidet HMS skaper. Lavere fravær, økt trygghet og trivsel på arbeidsplassen!! |
Roar
| Dette var en veldig god artikkel som jeg mener danner grunnlaget i en spennende debatt. At man kan snu seg fra å se på årsaker til uhell til årsaker til friskhet ville være en veldig positiv utvikling.
Som du sier er forebygging kun et ord for stillstand, og jeg er redd de stive permene fra HMS i mange tilfeller kun brukes en gang i året... |
hans-jørgen
| Veldig bra artikkel - det er denne type diskusjoner vi bør få på alle arbeidsplasser.
Vår bedrift har valgt å bli sertifisert som "Miljøfyrtårnbedrift" - eller "ECO Lighthouse" som vi har valgt å kalle det fordi det skal fungere i Norge og Sverige. Vi valgte dette systemet nettopp fordi det har fokus både på eksternt og internt arbeidsmiljø - i tillegg har vi integrert HMS-systemet i dette - på den måten har vi fått et positivt ord/system - ECO Ligthouse - med fokus på muligheter - og ikke negative ladede ord som HMS, Internkontroll m.m. |
Guro J.
| Riktige ord skaper positive tanker og gir inspirasjon til å ta i et tak for og oppnå resultater. At HMS og internkontroll nå har så mange negative assosiasjoner som krav, mangler og kontroll, gjør at det er på høy tid med en nytenkning.
Helsefremmende Arbeidsplasser (HEFA) er et meget bedre navn på en arbeidsmåte som skal skape sikkerhet, trygghet og et sunt miljø. HEFA er ikke forbundet med de negative følelsene som HMS er i dag, og står for meg som en naturlig arvtager til HMS-begrepet. |
Hans
| Jeg er nok blant de mer konservative her, og med det mener jeg at det beste vil være å ta vare på dagens ordning. At noen mener det er forbundet negative assosiasjoner til HMS-begrepet mener jeg er feilaktig. Hvis det derimot er tilfelle tror jeg det vil være en enkel sak å rette opp denne misforståelsen. Daglig redder HMS-kriterier liv blant ansatte som arbeider på utsatte og risikofylte arbeidsplasser. HMS skaper trygghet! |
Kjell L
| Spennende artikkel. En ting er sikkert. Det er alltid lurt å stoppe opp og se seg rundt i forhold til navn - branding - erkevare som man kanskje kan si om uttrykket HMS. Jeg jobber til dalig med kommuniaksjon og PR. Det er viktig å se på hvilke assosiasjoner HMS gir. Negative eller positive. Jeg har jobbet med dette uttrykket i mange år og for meg er det ikke et positivt uttrykk, men om vi prøver å analysere det i positive uttrykk og negative uttrykk så er det ikke sikkert jeg har "rett" i forhold til mine egne inntrykk en gang:
Positive: Innarbeidet, kjent "merkevare", kort, livreddende, sikrer arbeidsmiljø, trivsel,
Negative: Kjedelig, pålegg, lover, kontroll, ork, krav, osv
Jeg vet ikke svaret, men å ta en debatt rundt slike ting er veldig fornuftig. |
Trude
| Det er nok som Kjell sier mange positive innarbeidede sier ved begrepet HMS, og jeg er nok mer optimist enn de fleste her. HMS-begrepet gir trygghet for mange, og jeg tror det vil være enklere å beholde dette navnet. Kanskje bør man heller se mer på innholdet, og gjøre dette mer positivt? |
Lars Moxness
| Hyggelig at noen prøver å tenke nytt. Det er alltid nødvendig. Dessverre er det denne gangen ikke noe særlig nytt som tenkes. Slik har, i særdeleshet, helse folk tenkt innen BHT "til alle tider". Dessuten snus tinga på hodet: Det må være et mål å få BHTene UT av bedriftene og sørge for at bedriftene i størst mulig grad har en ledelse og et kvalitetssirkringssystem som gjør at de klarer seg selv. Det er ikke HMS-arbeidende BHT ansatte dette handler om, men hvordan man best mulig klarer seg uten slike. |
Morten
| Flotte tanker og fine vyer, men er det begrepet i seg selv som er utfordringen her?
Foreslår at vi bruker mindre tid på å finne på nye forvirrende betegnelser og forkortelser, og heller ser på hva som skal og bør gjøres.
Slike debatter må vel sies å være en smule navlebeskuende og faller litt på sin egen argumentasjon. |
Roar
| Vi bør vel mulignes se på hva som er årsaken til at begrepet har blitt forbundet med så mye negativitet. Det kan ikke ha noe med vi som har jobbet med dette har gjort en dårlig jobb? Og som har gitt menigmann negative erfaringer med begrepet. Vi bør vel gå litt i oss selv vi som jobber med HMS, og se hva vi har gjort galt. Ellers vil det å endre navnet gir oss et lite pusteom før igjen også det nye navnet vil bli forbundet med noe negativt. |
Roar
| Vi bør vel mulignes se på hva som er årsaken til at begrepet har blitt forbundet med så mye negativitet. Det kan ikke ha noe med vi som har jobbet med dette har gjort en dårlig jobb? Og som har gitt menigmann negative erfaringer med begrepet. Vi bør vel gå litt i oss selv vi som jobber med HMS, og se hva vi har gjort galt. Ellers vil det å endre navnet gir oss et lite pusteom før igjen også det nye navnet vil bli forbundet med noe negativt. |
Åse K.
| Jeg føler et behov for begreper og en tenkning som fremelsker en KULTUR der vi er opptatt av trivsel og produksjon av gode resultater. Vi trenger i langt større grad enn i dag å legge til rette for en frigjøring av de ressurser som bor i hver enkelt medarbeider. Det er viktigere for helsa til folk enn hyllemetere med prosedyrebeskrivelser. Sistnevnte garanterer ingen verdens ting annet enn at noen byråkrater kan vise til at de er flinke til å skrive. I min mellomlederjobb i kommunesektoren er jeg redusert til en overarbeidet og stadig sykemeldt teknokrat og instrumentalist fordi overordede ikke har magamål på hva som er kjekt å ha av dokumenter. Ingen synes å være nevneverdig interessert i hva JEG kan bidra med. Det viktigste er åpenbart at jeg har fokus på å lage en haug med prosedyrebeskrivelser fremfor å ha fokus på det vi egentlig skal produsere, nemlig dyktige ogtilfredse medarbeidere og fornøyde brukere av våre tjenester. |
Terje B
| Er enig i at det er mye å hente på helsefremmende tenkning og innvolvering - som metode. Men er samtidig engstelig for alt som tilslører de maktforhold og den mangel på jevnbyrdighet som i utgangspunktet alltid finnes mellom arbeidsgiver og arbeidtaker. Savner derfor kanskje mer sterkere fagforeninger, mer formelle krav og rettigheter(paradoksalt nok.).
|
Solfrid Kobbevik
| HMS er nesten blitt "negativt", da mange med "HMS-tilbud" og kurativ behandling skjuler seg under HMS- begrepet. Vi som jobber forebyggende og ikke er særlig markedsbevisst blir ikke så synlige. BHT-personell er ikke flinke nok til å markedsføre oss, mange bedrifter er ikke bevisste på bestilling av BHT`oppgaver.
Arbeidstilsynet har ikke fulgt opp hva bedrifter får av BHT- tjenester i forhold til krav. |
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|
|
| |