Nye veier til godt arbeidsmiljø

Den 5. mai var over 300 mennesker samlet i Oslo kongressenter for å delta i årets HMS-ting. Et av innleggene var Nye tilnærmingsmåter for utvikling av arbeidsmiljøet.

Det fysiske arbeidsmiljøet er det som omgir oss på arbeidsplassen i det daglige; luftkvalitet, lysforhold, gasser, brannsikringsutstyr og sikkerhet generelt. Det psykososiale arbeidsmiljøet er ikke like lett å definere, for det handler om hvordan vi har det sammen på jobben, og dette kan være vanskelig å måle. I Arbeidslivstelefonen har vi nesten daglig samtaler med innringere som har opplevd vansker grunnet dårlig psykososialt arbeidsmiljø.

De forteller om at kolleger klikker seg og ikke hilser, om ledere som kjefter eller taler med to tunger og om medarbeidersamtaler der de ikke tør si det de mener. På spørsmål om det alltid har vært slik, hender det at vi får svaret at de merket ”noe” allerede under intervjuet, men at de ikke greide å sette fingeren på det. De kan fortelle at de etter en periode i jobb skjønte hva dette ”noe” var. Det var det uutalte som foregår mellom mennesker og som sier noe om væremåter, holdninger og verdi er. De hadde fått ferten av arbeidsplassens psykososiale arbeidsmiljø.

De tre viktigste ingrediensene til et godt arbeidsmiljø er at de ansatte har ENGASJEMENT, at de føler MESTRING, OG TRIVES. Trivsel er de ekstra tingene som at man blir sett og føler tilhørighet.

Det har vært vanlig å se på sykefravær og turnover som en indikator på det psykososiale arbeidsmiljøet. Det at arbeidsplassen har rutiner og internkontroll på HMS-siden, viser at arbeidsgiver tar HMS-arbeidet seriøst, og vil også kunne antyde hvordan arbeidsmiljøet er.

Anonyme kartlegginger eller enkle individuelle målinger kombinert med samtaler, kan også gi et bilde på hvordan det står til. Dette siste kreves tillit for å kunne gjennomføres. Målingene kan følges opp via selvrefleksjon, dialog og de vanlige HMS-tingene med å finne feil og mangler, og lukke gap. Det som ofte skjer er at man finner en syndebukk og vil løse problemet der.

Men det finnes nye tilnærmingsmåter som bygger på løsningsfokusert tilnærming, positiv psykologi og anerkjennende intervju (appreciative inquiry). Fellestrekk ved disse metodene er å lete etter det som er bra og gjøre mer av det som virker.

Med utgangspunkt i dette kan man starte med at alle får være med og sette ned felles håp og drømmer om det gode arbeidsmiljø. Siden leter man etter de faktorene som man har erfart styrker arbeidsmiljøet.

Underveis må den enkeltes ressurser tydeliggjøres og tiltakene må være forebyggende og helsefremmende.

Alle arbeidsplasser har, som vi mennesker har det, både godt og vondt i seg, og det vil alltid være en liten kjerne av vansker og dårlig arbeidsmiljø – kanskje fordi vi er mennesker?

Vi kommer altså ikke utenom at mennesker i arbeid begår eller får en krenkelse.

Men det som definerer arbeidsmiljøet er arbeidsplassens sedvanlige væremåter, og om det evnes å ta tak for å endre det som skurrer i en positiv retning. Og ta utgangspunkt i god dialog og å gjøre mer av det som fungerer godt.