Kameratskap hindrer arbeidsulykker
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Forskning gjort av det danske Arbejdsmiljøinstituttet (AMI) konkluderer med at sikkerhet er et felles ansvar. Undersøkelsene viser at kameratskap gjør arbeidsplassen tryggere. I Norge har det vært svært få ulykker i år.
Hvert år hendvender mer enn 90 000 arbeidstakere seg til lege på grunn av en skadde relatert til arbeidet. 67 personer mister livet hvert år som følge av ulykker på arbeidsplassen. Dette ønsker Claus Fredriksen, arbeidsminister i Danmark, å gjøre noe med, og har derfor satt i gang en evaluering av straffebestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
Undersøkelsene gjort av Charlotte Baarts i Arbejdsmiljøinstituttet (AMI), tyder på at store endringer kan virke mot sin hensikt. Arbeidsgivere føler det urettferdig når de får bøter ved arbeidsulykker der de har stilt med nødvendig sikkerhetsutstyr. De frykter at skjerpinger i straffebestemmelsene vil ramme dem enda hardere.
Kan ikke kontrollere alt
En av innrømmelsene i Baarts sin rapport er problemet ved det uforutsigbare. Arbeidsgivere og arbeidstakere kan ikke forutsi alt, og ved feil oppstår uten at dette skyldes lite kunnskap, dumhet eller risikovillighet. Arbeiderne i industrien tar sikkerheten på alvor, noe også Baarts erfarte i sitt arbeid:
- De ved, at udover den beskyttelse, sikkerhedsreglerne giver dem, handler sikkerhed om at planlægge sit arbejde og at ”gøre tingene i den rigtige rækkefølge,” og at ”koncentrere sig og bruge sin hjerne hele tiden”, som betonarbejderne fortalte mig. De ved, at deres arbejde er farligt, og at det kan være ”med livet som indsats”, understreker hun.
Tre forhold
Braats peker spesielt på tre forhold som avgjør om en arbeidstaker er flink med å overholde sikkerheten på arbeidsplassen: praktisk sans, dømmekraft og sosial fornemmelse. Den praktiske sansen dreier seg om arbeidstakerens evne til å mestre arbeidet, men også til å lære andre sine kunnskaper. Dømmekraft kommer spesielt til syne i faresituasjoner, da raske og korrekte handlinger er avgjørende. Sosial fornemmelse dreier seg i stor grad om hvorvidt arbeideren forstår sine kolleger, og deltar i det felleskapet.
- Derudover medvirker praktisk sans, dømmekraft og social fornemmelse til såvel at indlemme den enkelte arbejdskammerat i arbejdsfællesskabet som at udstøde ham. Og netop betydningen af fællesskabet må vi ikke underkende, advarer Braats.
Felles ansvar
En ulykke kan ikke sees uavhengig av alt annet som foregår på en arbeidsplass. Sannsynligheten er stor for at ulykken kommer som et resultat av at arbeidstakeren er påvirket av andre faktorer enn kun arbeidet. Ved å basere straffeutmålingene på den ene handlingen, vil man miste grunnlaget for et felles ansvar på arbeidsplassen. Braats mener at arbeidsministerens tiltak dermed kan virke mot sin hensikt.
- Jeg anfægter ikke, at beskæftigelsesministeren vil iværksætte initiativer til at nedbringe antallet af arbejdsulykker. Vi kan hurtigt blive enige om, at én ulykke er én for meget. Men min forskning peger på, at sanktioner overfor den enkelte medarbejder kan virke stik imod hensigten. Det skyldes, at sikkerhed ikke er et individuelt ansvar, hvor den enkelte medarbejders handlinger og valg er isoleret fra sociale sammenhænge, sier Braats.
- Jeg mener derfor, at håndværkere generelt ikke ser stort på forskrifter og regler, og at man med økonomiske sanktioner risikerer at nedbryde den sociale forebyggelse af ulykker, der i forvejen eksisterer i form af dannelsen af den ansvarlige medarbejder, der finder sted i arbejdsfællesskabet, avslutter Braats.
Flaks i Norge
I Norge har det kun vært 2 dødsulykker så langt i bygg- og anleggsbransjen i år. I fjor var tallet hele 11. Nedgangen skyldes flaks og tilfeldigheter, mener seksjonsleder Jens Brynestad i Arbeidstilsynet.
– Vi har registrert 10–15 fallulykker fra store høyder som like gjerne kunne endt i tragedie, sier han til nyhetsbyrået Newswire.
[Les hele rapporten hos AMI]
(2.11 2004)