EU-utvidelsens effekt

Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at Norge har gitt flere arbeidstillatelser til nye EU-borgere enn alle de andre nordiske landene til sammen.  Sverige følger som nummer to.

Norge har gitt flere arbeidstillatelser til nye EU-borgere enn de andre nordiske landene til sammen.  Etter EU-utvidelsen 1. mai, har Norge gitt 6000 arbeidstillatelser til østeuropeere fra de nye EU-landene. Dette utgjør 60 prosent av de nordiske tillatelsene, viser statistikken.

Sverige er nummer to på lista, med 20 prosent av tillatelsene som er gitt til de østeuropeiske arbeiderne. Mens Norge totalt har gitt 6000 arbeidstillatelser, har Finland bare gitt 900.

Helge Eide i Sosialdepartementet har tidligere sagt at EU-utvidelsen gir Norge tilgang til en enda større arbeidskraftsreserve, og fra 2003 til 2004 økte antallet arbeidstillatelser fra 15 000 til 22 000 for arbeidere fra hele EU-området. 
-           Norge trenger arbeidskraft. Vi har lange lister av ønsker og behov; flere barnehager, bedre sykehus og skoler, og billigere boliger for å nevne noen. Samtidig ønsker mange lengre ferier og kortere arbeidsdager. Selv om ledigheten nå er for høy, er det allerede på kort sikt behov for arbeidskraft innenfor enkelte områder og bransjer. På lang sikt tilsier befolkningsutviklingen en generell knapphet på arbeidskraft. Arbeidsstyrken viser liten vekst og gjennomsnittsalderen øker, sier Eide.

UDI-statistikk
Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som har satt opp den nye nordiske statistikken.

Statistikken omfatter arbeidstillatelser på over tre måneder gitt til folk fra de nye EU-landene i perioden fra 1.mai til 1. oktober.

UDI forklarer de høye norske tallene med at Norge har tradisjon for mange østeuropeiske sesongarbeidere.

-            EU/EØS-utvidelsen legger til rette for betydelig enklere tilgang på arbeidskraft fra de nye medlemslandene. Et utvidet arbeids- og tjenestemarked er bra for Norge med tanke på vårt framtidige behov for arbeidskraft og kompetanse. Det kan dessuten være med på å sikre oss rekruttering fra utenlandske fagmiljøer med kompetanse som vi i dag ikke har selv. Det vil således være et positivt bidrag til verdiskapning, utvikling av norsk økonomi, offentlige tjenester og vår egen næringsvirksomhet, mener Helge Eide.

[Les artikkel hos nrk.no]