Venter på far...

Om psykefraværet og det gode arbeidsliv

”Venter på far ...”. Vi kjenner alle denne strofen fra barnesangen som så fint uttrykker barnets lengsel etter fars oppmerksomhet og tilstedeværelse. Bare far komme hjem blir alt bra – da stilles sorgen, og nærheten og tryggheten gjenopprettes.

Erik Møller er bedriftsrådgiver, forfatter og daglig leder for Pepp Norge AS, Oslo. Han er utdannet mikrobiolog (BA) med videreutdanning i familieterapi, NLP og LØFT. Siden 1984 har han veiledet personer, bedrifter og organisasjoner innen områdene stressmestring, kommunikasjon, ledelse og teambygging, samt ledercoaching. Han er forfatter av bøkene: "Ta Utfordringen - håndbok for resten av livet" (1996), "Pepp-effekten - teknikker som gir deg mer energi og livsglede" (2000), og har utviklet effektive stressmestrings-programmer på CD. [Besøk Pepp Norge AS sine nettsider]

Jeg ønsker å sette spørsmålstegn ved denne slutningen. Sangen sier nemlig ingen ting om hva barnet i virkeligheten opplever når far endelig kommer hjem. For selv om far til slutt er fysisk til stede, er det slett ikke sikker at han er psykisk til stede. Tvert i mot, det er stor sannsynlighet for at han er fjern og mentalt fraværende fordi hodet hans er fullt av tanker. Han er en av vår tids ’overtenkere’ som tenker hele tiden - på alt som han ikke fikk gjort den dagen og alt han må huske på til i morgen. I tillegg er kroppen hans full av stress og spenninger etter en dag med hektisk møtevirksomhet. Og under all denne spenningen sliter han med en stigende  frustrasjon over de medarbeiderne som i disse dager motsetter seg den pågående omstillingsprosessen. Far har så mye å tenke på. Far er sliten. 

Venter på far .... ja, hva er det barnet virkelig vil oppleve og føle i møtet med den mentalt fraværende faren? Jo, det vil faktisk føle seg verre enn før far kom hjem. Far er sliten, og en sliten far er en dårlig lytter. Alle forsøk på å få fars oppmerksomhet mislykkes. Barnet tolker fars fjernhet slik: ”Jeg er ikke viktig. Jeg er dum. Jeg har sikkert gjort noe galt. Far bryr seg ikke om meg.” I fortvilelse og frustrasjon forsøker barnet å få far til å ’se’ og ’høre’ med en siste, desperat strategi: ”Jeg slår meg vrang, jeg får et raserianfall, jeg kaster ting i gulvet”. Barnets trassreaksjoner gir far et påskudd til å ventilere sitt eget raseri (som allerede var godt i gang før han kom hjem), og konflikten eskalerer. Barnets følelse av avvisningen er nå total, og det ender i gråt og fortvilelse. Far er maktesløs. Barnet er dypt ulykkelig. Var dette noe å vente på, da ...?

Eller kan det like gjerne være mor vi venter på i dag?

Sykefravær og psykefravær
Det er selvsagt gode grunner for at det de siste årene har vært fokus på sykefraværet på norske arbeidsplasser, og det vil det fortsette å være så lenge mennesker av ulike grunner ikke kommer seg på jobb. Men hva med psykefraværet – det mentale fraværet som jeg beskriver konsekvensene av i historien ovenfor. Hvem snakker om det? Hvor mye av det fysisk fraværet kunne vi redusere dersom vi gjorde noe med det mentale fraværet? Herved settes PSYKEFRAVÆRET på dagsorden i debatten om kvaliteten på det norske arbeidslivet!

Norsk arbeidsliv står her overfor en formidabel utfordring: SLITENHET. Faktum er at slitenheten brer om seg som ild i tørt gress på norske arbeidsplasser (og i norske hjem). I fjor slo UiO i en undersøkelse fast at 69% av den norske arbeidende befolkning opplever slitenhet som den største helseplagen. Og med slitenheten øker psykefraværet. Du har helt sikkert kjent det selv, og kan kjenne deg igjen som faren  (eller moren) ovenfor? Eller som lederen eller ektefellen? Hvor vanskelig det er mange ganger å gi den oppmerksomhet som er påkrevd fordi du er sliten. Og hvor vanskelig det er å få tillit og trygghet til personer som utsetter deg for sitt mentale fravær.

Den største forurensningskilden?
Den mentale slitenheten og det medfølgende mentale fraværet må betraktes som en stor forurensningskilde i vår tid.
Det er nemlig ikke bare små barn som er følsom og sårbar for fjernhet og fraværenhet. Vi voksne reagerer også sterkt på gjentagne møter med mennesker som gjennom sin atferd gir oss avvisningsfølelser. Her ligger kimen til mye konfliktstoff både på arbeidsplassen og i hjemmet, og mye dårlig kundepleie.

Kvaliteten på våre relasjoner bestemmes nemlig i stor grad av av