Hvordan er det å være utlendinger i norsk arbeidsliv?
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Innledning
Samfunnet tilrettelegger for utlendinger ved ankomst, og i den første perioden i Norge, med bl.a. språkopplæring, jobbsøkerkurs og praksisplasser. Etter inntreden i arbeidslivet er det opp til den enkelte å komme seg videre, i samarbeid med arbeidsplass, kollegaer og ledere. Hva skjer da?
|
 Artikkelforfatter Wenche Berge har lang erfaring innen arbeidsmiljø og forebyggende helsearbeid. Leder av BHT i Eurest. Flere års erfaring fra HMS-arbeid i Rogaland Fylkeskommune, leder av Sandnes Sunn By, et nasjonalt WHO-prosjekt.
I dag er hun prosjektleder i IGOR med arbeidsområder på Nærledelse og BHT. IGOR senter for arbeidskultur ble stiftet i 2000, og er en del av Rogalandsforskning.
[Besøk IGOR sine nettsider]
|
Bakgrunn
IGOR-senter for arbeidskultur (IGOR) har i løpet av 2 år gjennomført kartlegginger rettet mot utlendinger i norsk arbeidsliv for å finne ut hvordan livet arter seg for denne gruppen når de møter norsk arbeidsliv, og hvordan de opplever norsk samfunn fra denne synsvinkelen. Hensikten har vært å kartlegge trivsel, opplevelse av å være integrert og / eller diskriminert ved arbeidsplassen, og å peke på suksessfaktorer og mulige forbedringsområder over for arbeidsgivere. Oppdragsgivere har vært ulike arbeidsplasser, innen kunnskapsbedrifter, servicenæring, produksjonsbedrifter og kommunal sektor.
Metode og gjennomføring
Vi valgte å benytte kvalitativ metode, utarbeidet en intervjuguide og kontaktet ulike arbeidsplasser. Interessen var stor, noe som gjenspeiles i at vi har gjennomført ca 200 intervjuer. Vi gjennomførte undersøkelsen ved den enkeltes arbeidssted, og beregnet ca 1 – 2 timer pr. intervju. Den enkelte bedrift fikk individuell tilbakemelding, speilet mot gjennomsnittet.
Vi anmodet om at utvalget burde gjenspeile begge kjønn, ulike arbeidssteder i organisasjonen, alle aldersgrupper, flest mulig nasjonaliteter og ulik botid i Norge. Vi valgte 1. generasjons innvandrere, dvs. personer som selv hadde kommet til landet, ikke personer som var født her.
Resultat
Vi har tatt utgangspunkt i at integrasjon er en opplevd situasjon, ikke en juridisk status man oppnår på et gitt tidspunkt. Vi delte informantene i 2 grupper: 1) de som opplever at de er integrert, og 2) de som sier de er delvis eller ikke integrert. De fleste definerte seg i den første gruppen.
Nesten alle mener at å kunne språket og å ha en jobb er nødvendige forutsetninger å oppleve seg integrert i et nytt samfunn. Gjennomgått norskkurs i forkant av inntreden i arbeidslivet gir et godt utgangspunkt. Nesten ingen opplevde språk som det største hinder for godt samarbeid med kollegaer, og nesten alle fremholder kjemi og evne til samarbeid som viktigere forutsetninger for trivsel og godt samarbeid. Humor, i tillegg til kulturelle og interne koder, oppleves som større barrierer enn språk. Flere viser også til at det oppstår misforståelser med bakgrunn i ulike norske dialekter og lokal humor på samme nivå som mellom nordmenn og utlendinger.
Språk og etnisitet får en noe sterkere betydning hos ansatte som jobber forhold til 3. person, f eks kunde, klient, pasient. Men også her rapporteres det om at toleransen er høy forutsatt at ”kjemien” stemmer.
Vi la også til grun
(30.6 2005)
 Reidar
| Veldig god undersøkelse som nøster opp i noe som nordmenn er dårlige til: integrasjon. Arbeidslivet er kanskje den viktigste arenaen for integrasjon, og det er skremmende da at innvandrere møter så mye motstand. Jobber selv i bransjen og vet hvor vanskelig det er for innvandrer å få arbeid, selv om de er overkvalifiserte.
Konklusjonen om at språk ikke er noen barriere synes jeg er kjempepositivt. Dette bør flere arbeidsgivere lese! |
Hans O
| Ikke noe annet sted integrerer så bra som en arbeidsplass. Dette synes jeg kommer godt frem i undersøkelsen, der det sies at få har blitt diskriminert på arbeidsplassen (men utenfor..) og få opplever språk som et hinder i forhold til kolleger. Det vil dessuten være enklere for innvandrere og lære norks godt når det praktiseres i det daglige.
Undersøkelsen er et veldig godt bidrag til arbeid med integrering! |
Siv
| Utrolig flott at innvandrere i arbeid opplever stor grad av trivsel og tilfredshet. Undersøkelsen viser mange positive trekk.
Men, det er selvfølgelig negatvit at innvandrere ikke får brukt sin kompetanse fullt ut. Hvis man som ingeniør ikke får utnyttet sin kunnskap til noe konstruktivt, føler jeg at Norge har gått glipp av sterk faglig arbeidsstyrke.
At innvandrere er vant med et høyere arbeidstempo, større krav og mindre ferie er en kjempefordel for bedrifter som ser mulighetene! |
Lise
| Hva om innvandrerne hadde fått de samme mulighetene som etnisk norske i arbeidsmarkedet? De har god kompetanse, sterk arbeidsvilje og moral. For de fleste arbeidsplasser vil dette være en perfekt ansatt. |
Kåre
| Mange har etterlyst en utvidelse av IA-avtalen til også å inkludere innvandrere. Jeg hiver meg på bølgen, og etterlyser det samme. Undersøkelsen viser at innvandrere er en sterk arbeidsressurs, og da burde myndighetene lagt ting til rette på samme måte som for eldre og funksjonshemmede i IA-avtalen.
Det vil jo uansett passe bra å gjøre en slik utvidelse ved forlengelsen av IA-avtalen til høsten? |
Gerd
| Slike undersøkelser er det gjort for få av. Dette er god informasjon som mange arbeidskontor kan ta i bruk i vårt daglige arbeid, og innholdet gir mange gode argumenter for innvandrere. Synes dette er med på å fjerne noen av de holdninger nordmenn har til utlendinger.
Er også helt enig med Kåre: Innvandrere bør være en del av IA-avtalen. Det er helt klart en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet. |
Lise
| Vil slenge meg på å si meg enig med Kåre. Innvandrere bør helt klart være en del av IA-avtalen. Nordmenns holdninger til utlendinger er dårlige fordommer fra gamle dager, og man bør sette i gang en holdningskampanje som kan gjøre alle oppmerksomme på den kompetanse og arbeidsvilje innvandrere har. |
Ivar A
| Har også vært blant de som har etterlyst innvandrere som en del av IA-avtalen, og stiller meg derfor bak Kåre. Dette er en svært utsatt arbeidsgruppe som møter mye motstand i møtet med det norske arbeidslivet. Skeptiske nordmenn føler det er tryggere å ansette en som har norsk bakgrunn (ikke minst arbeidserfaring og utdanning), og velger derfor bort innvandrere med sterk kompetanse.
Spennende undersøkelse fra IGOR! |
Laila
| Har opplevd mange innvandrere som viser pågangsmot, lojalitet og en drøss med kompetanse. Spør du meg er sjansene gode for å få en fantastisk medarbeider når man ansetter en med en annerledes bakgrunn.
I tillegg vil jeg komme med en kommentar: 2. generasjonsinnvandrere og adoptivbarn har og større utfordringer enn etnisk norske. Dette til tross for at de er oppvokst i Norge, har gått norske skoler og snakker (selvfølgelig) flytende norsk... Spør du meg er dette et tegn på at noe er galt i det norske arbeidslivet.
Innvandrere bør helt klart være en del av IA! |
Nina
| Fantastisk flott undersøkelse fra IGOR... Denne tar jeg med på jobb overalt jeg går, og jeg tror slike undersøkelser hjelper på å bryte ned norske fordommer. Kjempebra! |
Ingeniør
| Ingen vil gi meg jobb pga at jeg er utlendinge og at de er rasiste!!! |
Arkbarr
| Godt! Vi har det godt! |
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|