Moderne arbeidsliv – fleksibilitet og kunnskap
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Da unionen mellom Norge og Sverige ble oppløst for hundre år siden, snakket statsminister Christian Michelsen om ”Den nye arbeidsdagen”. Han tenkte på det nasjonale reisningsarbeidet som den unge uavhengige nasjonen sto overfor. I 2005 står vi også foran en ny arbeidsdag, men utfordringene er ikke lenger bare nasjonalstatens. Vårt arbeidsliv preges av både globalisering og individualisering.
Globalisering
For Høyre har det alltid vært viktig å sikre folks velstand, velferd og selvstendighet ved å legge til rette for vekst og flere arbeidsplasser. Det er arbeid vi lever av, og det er verdien av vår felles arbeidsinnsats som betaler for velferden. Derfor har Høyre alltid vært opptatt av at det må lønne seg å jobbe, og det må være attraktivt å starte og drive næringsvirksomhet, verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.
|
 Peter Gitmark,
er utdannet ved Norges Handelshøyskole, og er i dag stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Kommunalkomiteen. Han har mye erfaring med spørsmål om arbeidslivspolitikk og har engasjert seg i debatten om en mer fleksibel arbeidsmiljølov. Til stortingsvalget stiller han som Høyre sin 1. kandidat i Vest-Agder.
[Besøk Hoyre.no] |
Norge er, som det heter, et lite land med en åpen økonomi. Globaliseringen, det vil si effekten av raskere verdensomspennende kommunikasjon, handel og kulturkontakt, er ikke noe nytt for oss. Vi har seilt på de syv hav, vi har eksport fisk i tusen år og tømmer i fem hundre år. Det som er nytt, er styrken i endringene. Vi påvirkes hurtigere, vi påvirkes sterkere og vi påvirkes av forhold som ligger lenger unna. Norske arbeidsplasser utkonkurreres av kinesere og indere – men samtidig skapes nye arbeidsplasser i Norge fordi vi selger mer til kinesere og indere som har blitt mer pengesterke. Nøkkelen til suksess for både den enkelte arbeidstager, den enkelte bedrift og for Norge som sådan er mer kunnskap. Vi må rett og slett være bedre. Vi må ha mer kunnskapsrike og kompetente medarbeidere, og vi må klare å bygge mer kunnskap inn i hver arbeidstager og inn i hvert produkt og hver tjeneste.
Derfor trenger globaliseringen også inn i klasserommene. Dersom Norge skal klare å utvikle seg til det kunnskapssamfunnet de fleste politikere er enig i at vi må bli, må vi utvikle en bedre skole. Det er viktig for Norge, og det er viktig for hver enkelt elev. Vi må skape en skole hvor hver elev kan lære mer, slik at hver elev får gode muligheter til å hevde seg i fremtidens arbeidsmarked. Alle elever skal løftes frem, ingen skal holdes tilbake. Høyre er garantisten for at skolereformen ”Kunnskapsløftet”, som legger grunnlaget for en bedre skole, kan gjennomføres. Våre motstandere sår dessverre tvil om denne reformen, og ønsker seg tilbake til en tid hvor likhet var viktigere enn kunnskap.
Mange politikere snakker også om viktigheten av å satse på mer forskning. Men de glemmer noe av det viktigste. Vi må klare å gjøre resultatene av forskningen om til arbeidsplasser. Dersom ikke vi har et konkurransedyktig næringsliv i Norge, som kan omskape norske ideer til norskproduserte varer og tjenester, til norsk verdiskaping og til norske arbeidsplasser
(10.8 2005)
 Ragnar J.
| Det er liten tvil om at Høyre kan næringspolitikk, og at deres tanker om fremtidens arbeidsmarked er mye mer positivt enn f.eks. de rød-grønne, som kommer med skremmeord om "brutalt arbeidsliv". Det er det lett å enes om.
Men, når jeg ser på det Høyre har oppnådd i den siste stortingsperioden, er jeg ikke helt overbevist om at det er de beste tankene som vinner virkeligheten. Jeg har savnet en videreføring av det offensive og markedspositive.
Dessuten er jeg nysgjerrig på hva Høyre tenker om den nye arbeidsmiljøloven, og en eventuell omkamp om denne... Her synes jeg Høyre har gått litt for langt i kamp om fleksibilitet. En annen viktig siden ved arbeidsdagen er jo trygghet. |
Nina
| Ingenting gleder så mye som å lese at skolen er et satsninsområde. Dessverre forfaller skolene i alle kommuner, og arbeidsområdet for elevene er derfor mildt sagt dårlige.
Skolene er grunnlaget for all innovasjon, og må derfor ha høyeste prioritet i et land som må skaffe seg flere bein å stå på (ikke bare de slanke flotte oljeriggene...) |
Karl
| Hva om Høyre sine visjoner hadde blitt spleiset med FrP sin handlingskraft??
Det er synd at Høyre ikke har vært mer positive til et samarbeid med Frp, men kun ser for seg et sentrumsalternativ med Krf. Høyre har mange gode tanker om arbeidslivet og med mange med samme bakgrunn som Peter Gitmark (NHH). |
Gunn
| Jeg blir opprørt av å lese den positive holdningen mange har til et arbeidsliv som følger markedsøkonomien i blinde. Helt enig med Ragnar i at trygghet er en minst like viktig side ved saken som fleksibilitet.
Et annet skråblikk: Regjeringen har i alt for stor grad tatt på seg æren av å senke renten. JA, renten er viktig for norske bedrifter, men dagens lave rente bunner i alt for stor grad i utenlandske forhold til at regjeringen skal ta æren for dette. |
Geir
| Høyre snakker om kunnskapssamfunn, der Norge skal ved hjelp av innovasjo være uavhengig av olja. Gode tanker og gode ord, men hvorfor har man ikke gjort noe med dette i den perioden som har vært? Ordningen med Skattefunn tok like mye som den ga, og satte mange i vanskelige situasjoner.
Det mest positive jeg kan si om denne regjeringens utrettelser er utviklingen av ALTINN og en noe mindre papirbunke for bedrifter. Men, det er fremdeles en lang vei å gå, og jeg er usikker på om veien går om sentrum. |
Johann
| Arbeidslivet er for veldig mange prioritet nummer en i en valgkamp. Det er her verdier skapes gjennom et arbeid som lar alle få sin kompetanse og kunnskap testet.
Det er derfor så synd at Høyre har misforstått det gode med et trygt arbeidsliv, som ikke snur i vinden etter medvind og motvind. En markedsstyrt økonomi har i disse dager gode tider, ettersom norsk økonomi seiler på olja, men i tunge tider (se f.eks. Tyskland) vil man måtte bruke en mer sosial profil, også på arbeidsmarkedet. |
Nina
| Et spørsmål til deg Johann: Er ikke Gerhard Schröder sosialdemokrat, altså "Arbeiderparti"-mann?
At Tyskland har 12 prosent ledighet har sannsynligvis flere grunner enn hvem som styrer landet, men til syvende og sist må disse ta ansvar, noe Schröder i og for seg gjør med nyvalget.
Høyre i Norge synes jeg satser godt med kunnskapsløfte i skolen og satsning på innovasjon, men jeg savner også som Geir noen flere konkrete virkemidler for å få ideene ut til markedet. Dessuten bør vi kunne ha råd til gode arbeidsvilkår for elever og studenter. |
Kristian
| Teksten over minner meg sterkt om at Høyre har funnet gode partnere i sine sentrumskamerater. Med felleskapsverdier som skole og familie har man gått noe vekk fra de helt kyniske verdiene i Adam Smith sin tro. Synes det er positivt, og ser frem til Erna Solberg som statsminister! |
Jens N.
| Den nye arbeidsmiljøloven er et bevis på at Høyre ikke tenker på hva som er best for arbeidstakeren men for arbeidsgiveren. Arbeidslivet er tøft nok som det er, og med et stadig større press fra ledelsen knekker mange sammen etter 50 timer på jobb en uke.
Trygghet er minst like viktig som fleksibilitet! |
Gunn
| Arbeidsmiljøloven er i alt for stor grad opptatt av å skape et fleksibelt arbeidsmiljø, som oversatt til arbeidsgiverspråket blir arbeidstider fra 0600 til 2400. Dette skal gi muligheter for laaange arbeidsdager der de ansatte blir tvunget til å strekke seg det lille ekstra for å oppnå ledelsens mål.
Dessuten er ikke Høyre og regjeringen de eneste med kunnskapsløft. SVs Kristin Halvorsen lover mye det samme, og Ap har kunnskapsløft i skolen som en del av sin aktive næringspolitikk! |
Kristin
| Den nye arbeidsmiljøloven tar i alt for stor grad vare på arbeidsgiverne, i stedet for arbeidstakerne. Høyre bør gå i seg selv og forstå at alle svar i arbeidslivet ikke finnes i et ord (fleksibilitet....).
En ny arbeidsdag er ikke noe som skjer over natten. Arbeidslivet har endret seg gradvis de seneste årene, men arbeidsmiljøloven tar denne utviklingen femti år bakover og gir mer makt til ledelse. De ansatte er igjen blitt arbeidsgivernes verktøy...
STEM rød-grønt! |
Harald...
| Det er en ting jeg savner veldig med artikkelen skrevet av Peter Gitmark: Inkluderende Arbeidsliv!
Vi har jobbet med IA i 3 år og mange bedrifter ser nå resultatet av arbeidet. At den nye arbeidsdagen da ikke skal inneholde noe av dette arbeidet synes jeg er kortsiktig av Høyre. IA har gitt oss lavere fravær og mer fornøyde seniorer. Jeg er sikker på at med en bedre fokus også på funksjonshemmede ville IA vært en enestående suksess!
Vil Høyre ha IA videre? |
Rita
| Det blir helt galt med et arbeidsliv som er gitt på ledelsens premisser. De er helt avhengige av arbeidstakere som har frisk helse, noe som ofte går høyresiden forbi.
Et eksempel er den nye arbeidsmiljøloven som gir fritt slipp av midlertidige ansettelser. Undersøkelser viser at disse tjener minst og arbeider spredt. I sum skaper det utrygghet rundt egen fremtid og utvikling.
Stem sosialt.... |
Geir V.
| Det kan se ut som om vi går en rød-grønn tid i møte. Svært lite av det som står i artikkelen over, gir meg lyst til å stemme Høyre eller noe annet borgerlig parti. Den hjerteråe trua på markedet med sterkere ledere og flere avgjørelser tvunget ned over hodene på arbeiderne.
Arbeidsmiljøloven MÅ endres, og til det finnes det kun en garantist: Arbeiderpartiet! |
Linn
| Jeg synes den siste perioden med Høyre i regjering har vist at de først og fremst tenker verdiskapning for arbeidsgiverne. Med stadig snakk om globalisering, der norske bedrifter må effektiviseres og skatteforhold må legges til rette for nye investeringer i landet. Det siste betyr stort sett å gi mer til de rike, slik at de skal kunne investere i norske bedrifter. Som om ikke de "fattige"/arbeidstakerne også investerer i norske bedrifter ved å bruke sin lønn på produkter... Det er med mersalg av produkter at bedrifter opplever virkelig omsetning, ikke med større investorer.
Sist men helt klart mest alvorlig, er den positive holdningen til midlertidig ansettelse. At dette ble mer tilgjengelig gjennom siste arbeidsmiljølov, viser Høyre sitt sanne ansikt. |
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|