En økonomisk politikk for å bygge landet

Senterpartiet mener vi kunne hatt lågere ledighet og større verdiskaping med mindre bruk av oljepenger om oljepengene var brukt med nettopp dette som siktemål. I stedet har regjeringen fått flertall for å dele ut store skattelettelser til de som trenger det minst, og fått økt ledighet og uføretrygding og lågere skatteinngang som resultat. Over 100.000 har blitt presset ut av arbeidslivet de siste 4 år.   

Gjøre kaka større for å sikre velferden.

Senterpartiets hovedfokus er å utnytte landets ressurser på best mulig måte for å sikre velferden i dag og framover.  Landets viktigste ressurs er arbeidskrafta. Det er beregna at arbeidsstyrken på 2,4 mill. personer utgjør 10-15 ganger mer av nasjonalformuen  enn den samlede oljeformuen. Ut fra det kan beregnes at 40-50.000 færre i arbeid utgjør et årlig tap for samfunnet på 25 milliarder kroner! Tidligere statsråd Victor Norman kalte ledighet for den verste form for sløsing. Det er Senterpartiet helt enig med han i. Ledighet fører til økonomiske tap for samfunn og næringsliv, og dårlig økonomi, økte helseproblemer, utrygghet og lågere levealder for den enkelte.

 

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har beregna at 47.000 flere ville vært i arbeid i dag om de 23 milliarder i skattelette i stedet var bevilget over statsbudsjettet til flere jobber i helse, skole og omsorg, til veibygging og til å stimulere det næringslivet som raskt gir nye jobber. Ifølge SSB ville ikke en slik endret budsjettering ført til høgere priser, rente og kronekurs .

 

Senterpartiet har fulgt en slik oppskrift de siste 4 årene. Mindre skattelette og 4-5 milliarder i økt bruk av oljepenger har gitt rom for mer til velferd og jobbskaping som igjen gir økt skatt og lågere trygdeutbetalinger. I hvert av disse årene har regjeringen måtte etterbevilge over 10 milliarder fra oljefondet for å dekke opp ”uventede” trygdekrav samt skattesvikt fordi mange har gått ledige og bedrifter har gått for halv maskin.

 

Hjelpe jobbskaperne

Situasjonen de senere år har vært spesiell i næringslivet. En rekordhøg kronekurs i 2002 og 2003 bidro til tap av minst 30.000 produksjonsarbeidsplasser. Teknologibedriftene beregna sine netto tap til over 30 milliarder kroner, fiskeri- og havbrukssektoren om lag 2.5 milliarder. Med slike tap er det ikke merkelig at selskapsskatten blir låg i flere år. Bedriftene sier nå at stabil kronekurs er den aller viktigste rammebetingelse. Det var også essensen i Senterpartiets forslag i 2002 om å presisere at rentesettinga skal ta mer hensyn til sysselsetting og produksjon. Det er Bondevik-regjeringens største feil at den ikke korrigerte kursen i rentepolitikken tidsnok. Det var et samla næringsliv som advarte mot å innføre inflasjons-styring av renta. Av partiene på Stortinget var det bare Fr.P. som ønsket inflasjonsstyrt rente inntil Arbeiderpartiet overtok i regjering i 2001.

 

Senterpartiet har de senere år foreslått 4-5 milliarder mer til en målrettet næringspolitikk med økt satsing på vei og bredbånd, økte bevilgninger til SND/Innovasjon Norge/kommunale næringsfond, og reduserte skatter og avgifter. Den statlige kapitalstyrken sammen med rike naturressurser og en kunnskapsrik befolkning mener vi gir store muligheter framover.  Tenk at oljevirksomhet, havbruk og IT-teknologi var ukjent for 40 år siden. De ville ikke blitt det vi kjenner i dag uten styring og særlige stimulanser.

           

Redusere tapspostene

Den største tapsposten er nevnt – det at folk i arbeidsfør alder ikke får bidra til verdiskaping. Det er over 700.000 i arbeidsfør alder som i dag lever av ulike trygder, og tallet har økt med 150.000 på 10 år. Statsminister Bondevik har kalt det ”bedre velferd” når bevilgningene til sykepenger, uføretrygd og dagpenger har økt så mye. Jeg tror ikke det oppfattes slik av de som er sagt opp, av seniorer som er presset ut av arbeidslivet eller av yrkeshemmede og innvandrere som har søkt i årevis på ledige jobber. Senterpartiet vil bl.a. redusere arbeidsgiveravgiften for alle over 55 år.

 

Trafikkulykker er beregna å gi årlige kostnader for samfunnet på 25 milliarder. Det vil være superlønnsomt å investere mer i å redusere ulykkesrisikoen og samtidig fjerne flaskehalser som næringslivet plages med. Og særlig i ei tid da mange fagfolk og maskiner har stått ledige! Senterpartiet har foreslått over én milliard ekstra hvert år til veiformål.

 

Den svarte økonomien synes å vokse sterkt. Det er lite tvil om at samfun