På Arbeidslivstelefonen fører vi statistikk over innringere, bl.a. registrerer vi en gruppe kalt kollega, pårørende og andre. Det er alle dem som ringer på vegne av en annen. Selv om de ikke utgjør den største gruppen vi har samtaler med, så er det flere og flere som ringer på vegne av en annen.

Arbeidslivstelefonen er en landsdekkende telefontjeneste, som gir hjelp og råd for problemer av ulike art som en måtte ha på arbeidsplassen. Men i tillegg til å svare på telefonhenvendelser jobber vi også utad i form av konferanser og messer, og vi holder foredrag i ulike sammenhenger. Noe av budskapet vi formidler er at det alltid vil være lettere å forebygge enn å behandle, også når det gjelder arbeidsmiljøet.

På alle arbeidsplasser vil det oppstå små og store konflikter. En konflikt er ikke et arbeidsmiljøproblem i seg selv. Det er de konfliktene som får lov til å utvikle seg som er helsefarlige, og som kan ende i alvorlige personkonflikter og mobbing.

Mange organisasjonsutviklere snakker om lagarbeid på arbeidsplassen, og om hvor viktig det er at alle har sin plass på banen, med sine definerte oppgaver. Spillere som er ”ego” liker man ikke, laget er en enhet. Styrken i et lag ligger både i enkeltprestasjoner, samspill og strategi. Hvordan utvikler man et godt lag?

Hvordan skal man inkludere og legge til rette på en arbeidsplass for noen som har det vanskelig psykisk?

Tidligere opplevde man omorganiseringer hvert 5. – 10. år, nå er denne prosessen kontinuerlig. Det medfører at arbeidstakerne stadig må tilpasse seg, enkelte føler dette belastende og opplever stress.

Arbeidslivstelefonen registrerer bransjene som innringere jobber i. Den bransjen som er høyest representert er offentlig virksomhet. Dette er ganske overraskende da det er de offentlige som har alle hjelpetiltakene innenfor rekkevidde. Så som at mange er IA-bedrifter og har intensjonsavtaler, de har arbeidslivssenterene, de har fagforeninger, de har vernetjeneste og de har personalkontor og orden på alt med kontrakter, lønn og oppsigelser.

Det er forskjellige helsemessige årsaker til at folk ikke har mulighet til å delta i arbeidslivet og dermed blir uføretrygdet. Noen har muskel- og skjelettlidelser, andre opplever å få store psykiske plager som gjør det vanskelig å fungere i arbeidslivet. Sier disse folkene ja takk til uføretrygd?