Mange leger stoler på familiens tolkeegenskaper

Åtte av ti fastleger legger ansvaret for å tolke mellom pasient og lege til familiemedlemmer eller andre kjente av pasienten.

 

IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) har gjort en undersøkelse blant landets fastleger, nærmere bestemt 42 % av dem, 1596 leger. 80 % svarer altså at det er vanlig å benytte familiemedlemmer, inkludert barn, eller en person fra pasientens eget miljø isteden for tolk.

 

- Denne undersøkelsen viser at mange fastleger mangler gode rutiner for bestilling av kvalifiserte tolker. Ifølge pasientrettighetsloven skal informasjonen være tilpasset mottakerens kultur- og språkbakgrunn, uansett hvor lenge pasienten har bodd i Norge, sier direktør Osmund Kaldheim i IMDi på direktoratets hjemmesider.

 

Usikre på ansvaret

 

Fastlegen skal selv bestille inn en tolk når behovet er der, men fortsatt er det mange av fastlegene som ikke vet hvem som har det formelle ansvaret. Én av fem vet ikke noe om dette. Én av fire fastleger oppgir at i praksis er det pasienten selv som ordner opp og bestiller tolk.

 

10 % mener det er kommunen som har ansvaret, mens samme antall i undersøkelsen oppgir at det er pasienten selv som må stå for ansvaret. 38 % legger skylden på legesekretæren, mens en av fire erkjenner eget ansvar overfor oppgaven.

 

Dårlig kvalitet på tolker

 

Fastlegenes erfaringer med kvaliteten på tolkingen er blandede. 50 % mener at de har opplevd å få problemer med kommunikasjonen med pasienten; 8 % mener pasienten ofte har blitt forvirret av tolkens manglende ferdigheter, mens 42 % noen ganger har opplevd det.

 

Manglende kvalitet i tolkingen ble i dybdeintervjuene relatert til dårlige språklige ferdigheter hos en del tolker, men også tolkenes manglende kjennskap til medisinske ord og uttrykk. Samtidig ble det framvist at lege og/eller pasient ikke alltid stoler på at tolken ivaretar taushetsplikten.

 

[Les mer i artikkel hos IMDi]