Avgjørende med norsk navn i jobbjakten
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
En undersøkelse med hele 1800 falske jobbsøknader viser at utenlandske navn sjeldnere får komme inn til jobbintervju. Lysbakken er bekymret.
For ”Ida Johansen” har nemlig 25 prosents større sannsynlighet for å komme på jobbintervju enn ”Saera Rashid”.
Det viser nyere forskning utført av Institutt for samfunnsforskning (ISF) og FAFO. Forskningsrapporten som er fremlagt legger også kortene på bordet i forhold til at det er i privat sektor det diskrimineres mest og at menn med minoritetsbakgrunn i oftere grad enn kvinner diskrimineres.
- Dette er virkelighetens kvotering og den gjør meg både sint og bekymret. Alle mennesker i dette landet må få de samme mulighetene. Det denne forskningen viser er at slik er det ikke, sier barne-, likestillings- og diskrimineringsminister Audun Lysbakken på en pressekonferanse tirsdag, i følge E24.no.
Ida fikk 232 ekstra intervjuer
Forskerne i ISF og FAFO, henholdsvis Arnfinn Midtbøen og Jon Rogstad, sendte ut 1800 parvise fiktive jobbsøknader til ordentlige stillingsutlysninger i Oslo.
Søknadene viste at søkerne hadde helt likt språk, lik utdannelse og lik arbeidserfaring. Til tross for dette, og at det eneste som skilte dem var et navn som signaliserte minoritets- eller majoritetsbakgrunn, ble de to ikke kalt inn til like mange jobbintervjuer.
Begge fikk komme på de samme 522 intervjuer, men Ida fikk i tillegg komme på 232 intervjuer som ikke Sarea fikk komme på. Saera Rashid på sin side ble kalt inn til 36 intervjuer som ikke Ida Johansen kom inn til.
Dårlige erfaringer med minoriteter
Rogstad og Midtbøen utførte så 42 dyptgående intervjuer med forskjellige arbeidsgivere for å få svar på deres valg.
Mange av dem brukte unnskyldningen om dårlige erfaringer for hvorfor valget ikke falt på Saera.
- Det betyr at de neste generasjonene innvandrere som er født og oppvokst her i Norge og som har tatt høyere utdannelse kan ende opp med og ikke komme seg ut i arbeidslivet på grunn av fordommer som hefter på deres foreldre, konkluderer forsker Jon Rogstad.
Lysbakken mener næringslivet først og fremst står overfor store utfordringer, som tenker på denne måten.
- Hvis ikke går de glipp av mye talent, som ikke får jobb på grunn av deres fordommer, sier han.
Resultatene etter forskningen viser altså at sannsynligheten for å bli kalt inn til intervju for søkere med utenlandske navn gjennomsnittlig reduseres med 25 prosent. Dermed kan dét i seg selv være avgjørende for om personen får jobben eller ei.
- Et resultat på 25 prosent betyr at Norge befinner seg i det nedre sjiktet sammenlignet med andre land i Europa, men det betyr ikke nødvendigvis at Norge er bedre. Det er mange ulike faktorer som spiller inn, sa forsker Arnfinn Haagensen Midtbøen ved ISF under pressekonferansen.
f=http://bookmarksme.com >online book
x;>