To mål for arbeidsledighet

Ledigheten i Norge måles av Aetat og Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennom sin arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Aetat har sett på årsaken til at disse har pekt i forskjellige retninger den siste tiden.

Siden begynnelsen av 2005 har SSB sine målinger vist en økning i antall arbeidsledige, mens Aetat sine tall over registrerte arbeidsledige har vist en klar nedgang. Dette til tross for at begge målingene baseres seg på samme kriterier for definisjon på arbeidsledighet: Man skal være helt uten arbeid, man skal nylig ha forsøkt å få arbeid og man skal være umiddelbart tilgjengelig for arbeid.

Aetat
Aetat krever at man må være registrert uten arbeid, samt at man i de siste to ukene har søkt arbeid via Aetat. Registrert yrkeshemmede regnes ikke som disponible nok for arbeidsmarkedet og inkluderes derfor ikke i disse tallene. Deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak regnes er en egen gruppe i Aetats statistikk, og brukes ofte i analyse ved å se på utviklingen av helt ledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak.

Aetat sine tall gir en god oversikt over de grupper som Aetat håndterer.  Dessuten gir de en bedre oversikt basert på bransje og kommune, der grunnlaget for SSB er for lite.

SSB
Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) er basert på svar fra et representativt utvalg av befolkningen i Norge, og fanger dermed opp aktiver arbeidssøkere enten de er søker via Aetat eller andre steder.  For å bli registrert som arbeidsledige i AKU må være uten arbeid, ha søkt arbeid de siste fire ukene og kunne begynne i arbeid i løpet av de neste to ukene.

Yrkeshemmede og deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak svarer på en slik måte at noen blir definert som arbeidsledig, noen som sysselsatt og noen som utenfor arbeidsstyrken.

Noen ledige i følge Aetats statistikk blir ikke regnet som ledige i AKU fordi de ikke tilfredsstiller kravet til å ha søkt arbeid den senere tid.

Tall fra AKU egner seg best ved internasjonale sammenligner. I tillegg gir AKU opplysninger om både sysselsetting og personer utenfor arbeidsmarkedet.

Årsaker til forskjellige svar
De siste årene har Aetat fått økte ressurser til oppfølging av registrerte personer uten arbeid. Dette kan ha ført til at arbeidsledige har blitt mer aktive søkere, og dermed i større grad oppgir dette i undersøkelsen til SSB.

Fra og med 1999 har Aetat hatt en stor økning i antall registrerte yrkeshemmede.  Fra og med 2004 vurderer Aetat yrkeshemmede for attføring tidligere, og nasjonal handlingsplan for yrkesrettet attføring skal bidra til mer aktiv arbeidssøkning blant yrkeshemmede. Dermed kan flere yrkeshemmede ha svart på en slik måte at de regnes som arbeidsledige i tallene fra SSB.  Innføring av jevnlig innsending av meldekort til Aetat for nye grupper av yrkeshemmede trekker i samme retning.

Innstramninger i dagpengeregelverk og innføring av selvbetjent registreringsløsning for arbeidssøkere kan også ha bidratt til ulik utvikling i AKU-ledighet og Aetats statistikk.

I tillegg er den utvalgsusikkerhet i målingene fra SSB. Mellom to etterfølgende måneder eller kvartal vil ofte den reelle endringen i arbeidsledigheten være så liten at den ligger innenfor usikkerhetsmarginen i AKU. AKUs tall for utvikling i ledigheten bør derfor vurderes over noe lenger tid enn bare ett kvartal.

(29.8 2005)