Roar Flåthen: Ingen enkle løsninger på likelønnsutfordringen
Likelønn Likelønnskommisjonen
|
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
- Sentrale lønnsforhandlinger er et viktig virkemiddel for likelønn, skriver LO-leder Roar Flåthen i denne andre etappen av Likelønnsstafetten.
Likelønnsstafetten er en serie intervjuer der aktører i politikken, media, organisasjoner, akademia og næringslivet utfordres til å svare på spørsmål om likelønnsgapet.[Les hele intervjuet på likelonn.no]
- LO har svært lenge hatt likelønn høyt oppe på prioriteringslista. Men vi må erkjenne at det er mange og sterke motkrefter. Stafetten består av mange etapper og noen synes kanskje det er mer stas å løpe baklengs.
Flåthen understreker imidlertid at utviklingen går i riktig retning, om enn alt for sent. I 1997 var kvinners lønn 15 prosent lavere enn menns. Nå har dette sunket til 13 prosent i følge SSB.
Han peker på to sentrale faktorer som må endres for å skape likelønn:
- det kjønnsdelte arbeidsmarked; dvs at yrkes-og karriereløpene er så ulike
- manglende likestilling på hjemmefronten
Når det gjelder selve arbeidsmarkedet er det også noen grunnleggende trekk som må ofres økt oppmerksomhet. Tjenestesektoren er den som vokser. Det gir mulighet til å heve lønningene i områder som henger etter. Men da må vi være oppmerksomme bl.a på at:
- tjenestesektoren lettere er utsatt for svart arbeid og annen useriøsitet
- konkurransen fra utlandet øker gjennom handel med tjenester (transportselskaper, vikarbyråer og andre tjenesteytere)
- økt innvandring av arbeidskraft med liten forhandlingsstyrke
På denne bakgrunn kan det være naturlig å utfordre arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.
Absentia.no presenterer utdrag av intervjuene i Likelønnsstafetten i samarbeid med likelonn.no.
www.likelonn.no (18.8 2007)
 Linn
| Det blir spennende å se hvor denne stafetten bærer. Synes den har fått en god start med gode debattanter som har stått frem med klare synspunkter på hva som må gjøres for å skape endringer.
Selv er jeg 100% positiv til at likt arbeid skal gi lik lønn. På mange områder (de fleste?) er det nok slik, men forskjellene i dagens arbeidsmarked tror jeg i større grad kommer av forskjellig yrker og stillinger (flere menn er ledere og flere menn jobber i det private). |
Joar
| Tror du har helt rett Linn...
Hvis vi skal få fullstendig likelønn må kvinner og menn ha 50% av stillingsandelene i alle yrker og bransjer. Det tror jeg ikke er sunt ettersom menn og kvinner har forskjellig kompetanse og talent. At kvinner er flinkere i omsorgsyrkene, mens menn er bedre som oljearbeidere mener jeg ikke er noen svakhet. At disse arbeidene lønnes forskjellig er et resultat av to viktige faktorer:
- risiko (trygt å arbeide i det offentlig - større helserisiko på en plattform)
- fysisk krevende (begge yrker krever fysikk, men en oljearbeider må til tider arbeide veldig tungt)
Menn tar denne risikoen som gir seg utslag i høyere lønn. At menn arbeider i de fysisk tyngste arbeidene er også naturlig. |
Pål J.
| Det kan nok tenkes at man heller bør se på hvordan man kan jevne ut forskjellene på kvinne- og mannsyrker. At sosial- og omsorgsarbeidende kvinner skal lønnes lavt er helt galt ettersom disse utfører et arbeid som er helt nødvendig for at Norge skal fungere slik det gjør i dag - som verdens beste sted å bo. Kvinnene skaper en trygghet for alle i dette landet ved den jobben de utfører på sykehus, pleiehjem, sosialkontorer og barneskoler. |
Kjersti
| Jeg synes at en kvinne som arbeider med den oljearbeidendes unger eller bestemor skal tjene vel så godt som oljearbeideren.
Vi bidrar alle til å skape et felleskap som av diverse internasjonale organer kåres til verdens beste felleskap. Hvorfor skal noen av tannhjulene da tjene mindre enn andre?
Ja, jeg er enig i at de som arbeider mer (flere timer), vanskeligere (skift, risiko for egen helse, risiko for sin egen stilling) og har mer ansvar (jamfør ledere) skal tjene mer. Men forskjellene behøver ikke være så store som vi ser i dag.
En oljearbeider i dag tjener vel ca 800 000 - og da jobber han gjerne kun 18 uker i året (2 uker på, 4 uker av).
En barnehagetante tjener ca 260 000 i året og arbeider hele 45 uker i året.
Blir ikke det feil? |
Ruth
| Når vi snakker om likelønn henger det tett sammen med likestilling, og jeg tror vi må ta i et tak i dette området som Flåthen også skriver om: "manglende likestilling på hjemmefronten".
Før var hjemmefronten kvinnens arena, men nå som kvinnene tar høyest utdannelse er det naturlig at vi også får mer ansvar ute i arbeidslivet. Vi kommer derfor ikke utenom at mannen må ta mer av ansvaret i hjemmet. |
Hans A.
| Jeg synes Flåthens frykt for tjenestesektoren er overdreven. Økt konkurranse fra utlandet, fare for useriøsitet (svart arbeid) og økt arbeidsinnvandring skal ikke bety noe for likestillingen i Norge. Fokus på likelønn vil også øke i utlandet da kvinner også der i større grad vil få de samme vilkårene som i Norge. I våre naboland er debatten om likelønn på vei (eller allerede en realitet?), og jeg tror dette vil spre seg som en liten revolusjon i hvordan ansvar fordeles. Den økte kompetansen blant kvinner nødvendiggjør det! |
Stian
| Noen ting kan ikke bli sagt ofte nok: For å få full likelønn må det være full likestilling! Med det mener jeg at mann og kvinne på ha likt ansvar også i hjemmet. Men ønsker vi det? Er det ikke noen fordeler ved at man har definerte roller og ansvarsområder?
Ja, ja jeg vet at mange kvinner ikke orker denne form for argumentering, men i sannhet har denne ordningen fungert i mange mange årtider. Og, fremdeles finnes det mye som menn gjør i dag som kvinner ikke ønsker å måtte gjøre - f.eks. skifte dekk, tekke tak, klippe plen og andre litt mer fysiske oppgaver. |
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|