Victor D. Norman overlot mandag kontornøklene til den nye arbeids- og administrasjonsministeren, Morten Andreas Meyer. Under pressekonferansen kunne Norman fortelle at han kun hadde planlagt å være statsråd i ett til to år, men at mediestormen rundt ham tvang ham til å utsette dette.

”Fleksibel jobb” er et femårig prosjekt i Aetat som ble startet sommeren 2000. Prosjektet gir bedrifter mulighet til å få lønnstilskudd ved ansettelse av personer med redusert arbeidsevne. Tilstandsrapporten utarbeidet av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) viser til blandede erfaringer.

Flertallet i Arbeidslivslovutvalget (ALLU) la i dag frem sin innstilling til en ny lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern. Men LO, UHO og YS kaller den en oppskrift på et råere arbeidsliv, og vil kjempe i mot flere av de foreslåtte endringene. NHO mener derimot at dette er et godt utgangspunkt for en moderne arbeidsmiljølov.

Bedrifter som er tilknyttet IA-avtalen kan nå få hjelp til å følge opp de vanskelige samtalene rundt sykefravær. Arbeidstilsynet har utarbeidet en sjekkliste på åtte punkter som inspektørene vil dele ut ved alle tilsynsbesøk.

Flertallet i Arbeidslivslovutvalget (ALLU) anbefaler at det bør bli enklere for bedrifter å ansette arbeidstakere midlertidig. Dermed ender man opp med et forslag som er veldig nær det arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman foreslo i høst.

Bedrifter som har inngått avtale om ”inkluderende arbeidsliv” (IA-avtale) har lavere sykefravær enn andre bedrifter. Det viser ferske tall fra NHO. - Sykefraværet har hatt en langt mer positiv utvikling for bedrifter som har tegnet IA-avtale. Vi ser at stadig flere bransjer kan vise til store forskjeller i sykefraværet mellom IA-bedrifter og de som står utenom, sier avdelingsdirektør i NHO Geir Riise.

Arbeidslivsforsker Bjørg Åge Sørensen og NHOs sjefslege Geir Riise er enige om en ting: Arbeidslivet må endres for at målene i Inkluderende Arbeidsliv skal nås. Verdighet i arbeidslivet mener Sørensen er hva som må til for at flere skal holde lenger ut.

Mer enn 300 000 er uførepensjonister i Norge i dag, og sosialminister Ingjerd Schou karakteriserer fjorårets vekst som bekymringsfull. Samtidig påpeker trygdedirektør Arild Sundberg at en av tre har arbeidsinntekt ved siden av sin uførepensjon, og flere ønsker seg tilbake i arbeid. Arbeidet med Inkluderende Arbeidsliv kan i følge dem begge snu trenden.

IA-avtalen førte til at landets bedriftshelsetjenester (BHT) kan søke om trygderefusjon for tjenester gjort i IA-bedrifter. En rapport gjort av STAMI sommeren 2003 viser at 7 av 10 BHTer har tatt denne i bruk, men at det er stor usikkerhet i BHTene rundt denne ordningen.

Prosessindustrienes Landsforening (PIL) har kunnet vise til svært gode resultater i sitt arbeid for et mer inkluderende arbeidsliv. Nå har staten valgt å satse på PILskolen, og tidligere denne uken inngikk Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) en avtale om å ta i bruk et fornyet IA-kurs i staten.

I sin innstilling har Pensjonskommisjonen ikke kommet med noe forslag til hvordan uførepensjonen skal beregnes i fremtiden. Alt kommisjonen sier er at dette må utredes nærmere. Leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Arnt Holte påpeker at dette skaper usikkerhet blant de 300 000 uføre i Norge.

NHOs årskonferanse ble arrangert i går, og hovedtema var spørsmål rundt pensjonssystemet. Men, de oppmøtte hadde også blitt utfordret til å sette seg i statsministerens stol og ta de nødvendige valgene for hele landet. Statsminister Kjell Magne Bondevik hadde et svar til dem alle: ”Bli IA-bedrift.”