Mange organisasjonsutviklere snakker om lagarbeid på arbeidsplassen, og om hvor viktig det er at alle har sin plass på banen, med sine definerte oppgaver. Spillere som er ”ego” liker man ikke, laget er en enhet. Styrken i et lag ligger både i enkeltprestasjoner, samspill og strategi. Hvordan utvikler man et godt lag?

Fysisk og psykisk personalpleie er lønnsomt for enhver bedrift! Bedrifter som tar ansvar for sine ansatte burde knytte til seg forebyggende bedriftshelsetjeneste. Noe som helt opplagt vil være en lønnsom investering for alle virksomheter.

Hvordan skal man inkludere og legge til rette på en arbeidsplass for noen som har det vanskelig psykisk?

Tidligere opplevde man omorganiseringer hvert 5. – 10. år, nå er denne prosessen kontinuerlig. Det medfører at arbeidstakerne stadig må tilpasse seg, enkelte føler dette belastende og opplever stress.

Arbeidslivstelefonen registrerer bransjene som innringere jobber i. Den bransjen som er høyest representert er offentlig virksomhet. Dette er ganske overraskende da det er de offentlige som har alle hjelpetiltakene innenfor rekkevidde. Så som at mange er IA-bedrifter og har intensjonsavtaler, de har arbeidslivssenterene, de har fagforeninger, de har vernetjeneste og de har personalkontor og orden på alt med kontrakter, lønn og oppsigelser.

- I arbeidsmiljøet er ytterpunkt mer interessante enn gjennomsnitt, sier Ebba Wergeland, som i denne artikkelen går i rette med "nøkkeltall". - Det er som om sykepleierne skulle beregne gjennomsnittstemperaturen for sykehjemspasientene i stedet for å notere hvem som har feber.

For ganske mange år siden var det en erkjennelse at på norske arbeidsplasser var det noen som skadet seg og enda flere som ble syke, og etter hvert fikk man til og med fokus på at noen virksomheter skadet miljøet. Myndighetene kom med pekefingeren og sa at ”du må” faktisk gjøre noe med dette. Verneavdelinger og verneledere ble opprettet, og arbeidsgiver kunne bare henvise alle spørsmål til dem som hadde ansvaret, nemlig verneavdelingene.

De siste ukers voldsomme opptøyer i Frankrike har vært urovekkende. Det er sikkert flere årsaker og forklaringer bak dette, og man skal være varsom med å trekke for bastante konklusjoner. Ikke desto mindre drister jeg meg til å dele oppfatningen om at noe av problemet ligger i den store arbeidsledigheten blant innvandrerne. Skal man få et reelt inkluderende og mangfoldig samfunn, må man erkjenne at deltakelse i arbeidslivet er viktig.

Det er forskjellige helsemessige årsaker til at folk ikke har mulighet til å delta i arbeidslivet og dermed blir uføretrygdet. Noen har muskel- og skjelettlidelser, andre opplever å få store psykiske plager som gjør det vanskelig å fungere i arbeidslivet. Sier disse folkene ja takk til uføretrygd?

Leserne på absentia.no er delte i spørsmålet om hvilken politisk side som har den beste arbeidslivspolitikken, men Arbeiderpartiet og det rødgrønne alternativet har allikevel et knapt flertall.

SV ønsker generelt et bedre arbeidsliv enn det vi har i dag. Den neste stortingsperioden bør derfor innebære at en reverserer uthulingen av arbeidsmiljøloven som regjeringspartiene og FrP stod bak i våres. I tillegg bør vernebestemmelsene for de ansatte styrkes ytterligere når det gjelder adgangen til midlertidige ansettelser og unntak fra regelen om alminnelig arbeidstid.

Vi trenger et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle løsninger.